Når barnehagedrømmen blir virkelighet. Når foreldre gjør deg ufornuftig. Når stien du ikke så, plutselig er en bred vei. Da er det godt å le

Eller kanskje gjorde vi nettopp det vi burde gjort? Det er så jo da helgen jeg sikter til denne gangen. Denne helgen hvor østlandet visstnok var fylt med mennesker på tur, første badingen for noen og ikke minst SOL. Men hva gjorde vi? Satt inne og jobbet med siste finpuss til konserten neste torsdag vel! Vi spiller med en haug av fine folk på John Dee i Oslo 6 April nemlig, og vi vil jo så klart gi dere den beste opplevelsen vi bare kan. Så da ble søndagen ikke slik: Men slik

Sammen som alltid. Sammen i speilet. To forskjellige bilder. Jeg vet hva du ser, men du har ingen anelse om hva jeg får foran meg. En nydelig jente. Innvendig og utvendig. Du smiler. Ler. Er som meg. Men jeg står stødig. Du vakler på føttene dine. Føttene som må bære så lite, men samtidig er slitne av å ikke få nok næring. Jeg er frisk, du er syk. "Jeg har alltid vært tynn, er født slik faktisk". Jeg har hørt det før. Så klart er noen naturlig tynne, og heldigvis er det også

Dagene ruller fortere og fortere av sted om dagen. Når jeg legger meg ser jeg for meg en slik kalender man kan dra av datoene hver morgen, som bare rives helt fra hverandre. Så fort alt skjer! PANG så er jeg der, og PANG så sitter jeg i et annet land. De siste ukene har vært vanvittig travle, men også de beste hittil i år. Og vi er enda bare i mars! Wow dette blir noen gode måneder tror jeg! Selv om jeg må innrømme det skal ganske mye til å pushe ned optimismen min uansett. S